Vi har nå gått inn i fastetida. Dette er vår forberedelsestid til påskens store hendelse: Jesu Kristi oppstandelse. Det må vi ha for øyet gjennom hele fasten. Kirken har kledd seg i botens farge; fiolett. Og vi inviteres inn i botens refleksjon og handlinger. Vår faste er på mange måter mer en mental faste enn en kroppslig faste. Jeg har tenkt en del over hvordan det har blitt slik, for i tidligere tider var fasten mye mer synlig og kroppslig uttrykt.

Vi er mange kristne som føler at vi ikke "får til" kristenlivet i hverdagen. Den daglige oppbyggelsen mangler. Men hvorfor gjør den det?

"Der hvor to eller tre er samlet, er jeg midt i blant dere."  Dette er et kjent  og mye brukt bibelsitat. Jeg tror at vi må gi troen og det åndelige liv noe plass i livet vårt. I Romerne 10  forklarer Paulus noen enkle sammenhenger. Troen kommer av at budskapet formidles. Formidling skjer  i en del sammenhenger, for eksempel under gudstjenesten, men også i bilbelgrupper  og ellers når de kristne møtes.  

Problemet for mange, spesielt for voksne med barn, er at de  ikke finner tid til å samles. Barnevakt mangler. Jobb og heim krever sitt. Det åndelige liv blir i beste fall en aftenbønn for barna og en gudstjeneste i ny og ne.